Vi bor i en av de små leilighetene i en fleretasjes boligblokk som huser mange familier i middelklassen. Men, medlemmene av familien Felis Domestica som har lagt sin elsk på blokka vår kan meget vel bli flere enn familien Homo Sapiens. For disse firbeinte med klør som kan trekkes inn og ut etter behov, og som kan skryte av sine kusiner på landsbygda ,-løver, tigre, gauper og ozeloter, de frykter ingen i sitt nærområde. Den økende kattepopulasjonen som innehar ni liv plager alle men også komiske avbrekk til mange.
Kattene i gata vår har sine egne strenge grenser når det gjelder territorium.
Musejegerne i første, andre og tredje etasje holder seg til sine etasjer bortsett fra når sulten driver dem til ekspedisjoner forbi kontrollpostene til kjøkkenet. Terrassen er utelukkende reservert for de yngste og av og til brukt av aristokratene fra Siam til pelsslikking og solbading. Noen av hannkattene finner seg koselige plasser for en oppkvikkende søvn på steder hvor det egentlig ikke er plass for en katt, som i vakthytta, hvor de kanskje finner at den stakkars mannen tar seg en høneblund. Gud har utrustet kattene med to stemmer, en til maling og en annen til mjauing, og noen av kattesopranene i vårt nabolag holder alle innbyggere våkne ved spesielle anledninger med sine nattlige orkestre.
Noen av beboerne som ønsker seg det like rent og pent som hos en nyfødt kattunge blir irriterte når disse grå kattene roter rundt i tingene deres. Haukene blant beboerne føler sterkt for at disse kattene skulle vært drevet vekk med en nihalet katt. Mens duene sitter på gjerdet og venter for å se hvilken vei vinden blåser. Vel, vi vet ikke hvem som føler seg kallet til å sette bjelle på katten !